Oppdatering på Lan-fronten pt.II

Klokken er 17.37, og jeg velger å oppdatere bloggen med en hendelse som skjedde just.

Siden fjerdemann forlot oss klokka 3, har det dabbet ut på lan-fronten, og vi tok en pause i spillinga…Noe som resulterte i at en svett deltager klarte å sovne gjentatte ganger. Meg og resten av de våkne 2/3 av lanet gjorde ikke stort annet en å surfe på de store bølgene i Internett-sjøen. Mens vi surfer og storkoser oss i bølgene, opplever vi at surfing som alle andre IKT-Sporter har sine høydepunkter og vell, eh, kjedeligheter. Når disse kjedelighetene intraff oss kritisk og rammet oss med firkant øyne og svette fingre som har en vane til å klistre seg til musa (Ja, vi snakker om datamus), hadde vi ikke stort å finne på. I stedenfor å gå ut i vår frie norske natur å jogge eller andre kjedelige fysiske aktiviteter, fant vi på en ting som var mye bedre enn å “utnytte” dagen til å gjøre noe nyttig, nemlig å plage vår sovende kamerat som var langt inne i drømmeland og drømte om ponnier og livet på en fredelig bondegård lengre opp i landet.

Tingen er det at vi gjentatte ganger våknet ham på forskjellige måter [og alle var ikke like hyggelige]. Flere ganger våknet vi han og spurte om han hadde sovt, men nei, han hadde bare vilt. Dette skjedde vell ca. 3 ganger før vi bestemte oss for å filme seansen slik at vi ikke skulle bli uenige dersom han påsto at han  bare hadde vilt i 5 minutter, (når han i realiteten hadde vært i drømmeland i ca. 2 timer). Vi filmet scenen med mobilkamera og vi lyttet til tapen etterpå. “Sover du?!”, sier jeg ganske høyt. Ingen respons. “Sover du?!”, prøver jeg igjen, litt høyere denne gangen. Fortsatt ingen respons. “SOVER DU!!?”, sier jeg så høyt at han våkner. Dette motas med en litt forfjamset kommentar “Hæ? Hva? Hva faen! Hæ?”, det virker som vår kompis er helt borte. Jeg spør han, “Sov du?”, han svarer med “Nei, ikke nå”. Vi tenker hæ?, og spør han om igjen, og vi får den samme reaksjonen, nei, han har ikke sovet. Vi begynner å le litt for oss selv og forteller ham at han har sovet i rundt 2. timer, han virker fortsatt litt borte og tror ikke på det vi sier. Vi bestemmer oss for å legge fram bevismateriale vi hadde filmet med en gammel Sony Ericsson. Han sier ikke noe og vi viser den om igjen, han tenker litt, før han spør, “Når var det?”. Vi svarrer pent, slik som vi har lært på skolen, og forteller ham at “opptaket det er tatt for ca. 4 minutter siden”, han får sjokk og kan ikke huske noe av det som har skjedd, og han blir helt satt ut. Meg og den 2/3 av de våkne i rommet får latterkrampe, og ja det høres kanskje teit ut, men når du har vært oppe en hel natt og er ganske overtrøtt er selv de mest patetiske ting morsomme. Og jeg ser nå, nå som jeg er ferdig med teksten at det egentlig var morsommere IRL enn å prøve å gjenskape hendelsen på papiret, men nå har jeg skrevet en rellativt lang tekst om dette så jeg poster den uansett. :]

Oppdatering på Lan-fronten

Klokken har nå strukket seg langt over to og nærmer seg nå 3. Vi sitter fortsatt inne og er like svette som før, det er kanskje ikke så rart etter godt over 15timer foran skjermen. Vi er nå en svett-deltager mindre enn for 5 minutter siden, og provianten[som for det meste består av e-stoffer, sukkerholdig brus og pizza] holder på å gå tom. Dette er til stor irritasjon blandt 2/3(to tredjedeler) av resten av mini-lanet. Midt i alt kaoset blandt ledninger, datamaskiner, Tv-spill, rot, og illeluktende gutter er jeg så heldig at jeg finner en boks med en godteri ting igjen. I min gledes rus er jeg så happy at jeg, uten å tenke stapper den lille røde godteri-kula inn i kjeften, jeg ante fred og ingen fare, og tenkte ikke på hvorfor det bare var en godteriting igjen i boksen.

Dagen går, og etter mere spilling, sitter vi 3 svette, frustrerte og ganske utkjørte gutter igjen nede i kjelleren. Det er da den ene lurer på hvor godteri-tingen hans er, og jeg som den sukker-elskende gutten jeg er, prøver å late som jeg ikke har sett den og prøver meg på “Kanskje den falt på gulvet”… Kompisen min, som virker trist over å ha mistet sin siste godterikule, ser på meg og sier, “Det var deg! Var det ikke?”. Jeg ser opp på han og innrømer den store synden. “Ja, jeg spiste den”… Jeg ser han trekker på smilet, og jeg lurer selvfølgelig på hvorfor han er så happy, det er da det kommer, “Det gjør ikke noe, det var den godteritingen jeg mista på gulvet i går og rulla under foten”. Det er da det går opp for meg at godteritingen som var så god for 3timer sia, plutselig mista verdien sin drastisk, fått ny ettersmak og ikke minst sin posisjon som helt som reddet meg fra godtesuget tidligere på dagen. Denne nyheten resulterer i at 3 overtrøtte, slitne og gretne gutter bryter ut i en kraftig latterkrampe.

Så dagens lærepenge: “Man skal ikke stjele godteri fra andre, man vet jo ikke hvordan de velger å bruke søtsakene sine”. Siste gang jeg spiser ensomt godteri som tilhører andre.

Over og ut, for denne gang, men kommer tilbake med nye innlegg fra min kule kjedelige verden.

Espen Eple’s kjedsommelige blogg

Klokken er nå [i skrivende stund] presis 09.02 på en lørdag morgen og lyden av tung pust trenger langt inn i øreborene mine. Lanet med #1,#2 & #3 endte opp i fellessoving på pc-rommet [somalltid], der jeg fikk kapret den beste plassen på gulvet, under bordet. Ikke alle var like heldige som meg, noen måtte nøye seg med seng og dyne, mens jeg kunne kose meg med parkettgulv. Etter en stund med spilling i både i går kveld og natt, ble det litt i meste laget for noen av deltagerne. Vi bestemte oss dermed for å se en film, Hancock,[no: Håndkuk], dette resulterte i et enormt frafall av deltagere. Til slutt var jeg den eneste som så på filmen, og jeg merket at alle andre rundt meg sov. Dette resulterte i enorm kjedsomhet, og det eneste logiske var da å våkne de andre for å høre om de var keen på noen nye runder med spilling. Responsen var rellativt lav, og det var ikke alltid like lett å få kontakt med de slappe kjøttstykene som lå strødd utover gulvet.

Etter en stund med masing, og en tel irritasjon blant andre soveglade teltagere fant jeg ut at jeg rett og slett skulle ta meg en liten hvil på gulvet jeg også. Jeg tipper jeg sov i ca. 30-50min, før jeg våknet av en enormt tissetrengthet og en kjempetrang til å drite ut pizzaen fra dagen før. Jeg gikk dermed opp til badet, og sørget for at Espen Eple’s herlige parfyme ble promotert på riktig måte. Fy fella for en kjedelig blogg. Jeg kom ned igjen, med tom tank og var klar for litt spilling, men oppdaget til min store (forundring?) at de andre fortsatt sov. Jeg hadde ikke noe valg, jeg måtte bare opprette en blog…og det er starten på Espen Eple’s Blog, verdens kjedeligste blogg om absolutt alt og ingenting.