Oppdatering på Lan-fronten

Klokken har nå strukket seg langt over to og nærmer seg nå 3. Vi sitter fortsatt inne og er like svette som før, det er kanskje ikke så rart etter godt over 15timer foran skjermen. Vi er nå en svett-deltager mindre enn for 5 minutter siden, og provianten[som for det meste består av e-stoffer, sukkerholdig brus og pizza] holder på å gå tom. Dette er til stor irritasjon blandt 2/3(to tredjedeler) av resten av mini-lanet. Midt i alt kaoset blandt ledninger, datamaskiner, Tv-spill, rot, og illeluktende gutter er jeg så heldig at jeg finner en boks med en godteri ting igjen. I min gledes rus er jeg så happy at jeg, uten å tenke stapper den lille røde godteri-kula inn i kjeften, jeg ante fred og ingen fare, og tenkte ikke på hvorfor det bare var en godteriting igjen i boksen.

Dagen går, og etter mere spilling, sitter vi 3 svette, frustrerte og ganske utkjørte gutter igjen nede i kjelleren. Det er da den ene lurer på hvor godteri-tingen hans er, og jeg som den sukker-elskende gutten jeg er, prøver å late som jeg ikke har sett den og prøver meg på “Kanskje den falt på gulvet”… Kompisen min, som virker trist over å ha mistet sin siste godterikule, ser på meg og sier, “Det var deg! Var det ikke?”. Jeg ser opp på han og innrømer den store synden. “Ja, jeg spiste den”… Jeg ser han trekker på smilet, og jeg lurer selvfølgelig på hvorfor han er så happy, det er da det kommer, “Det gjør ikke noe, det var den godteritingen jeg mista på gulvet i går og rulla under foten”. Det er da det går opp for meg at godteritingen som var så god for 3timer sia, plutselig mista verdien sin drastisk, fått ny ettersmak og ikke minst sin posisjon som helt som reddet meg fra godtesuget tidligere på dagen. Denne nyheten resulterer i at 3 overtrøtte, slitne og gretne gutter bryter ut i en kraftig latterkrampe.

Så dagens lærepenge: “Man skal ikke stjele godteri fra andre, man vet jo ikke hvordan de velger å bruke søtsakene sine”. Siste gang jeg spiser ensomt godteri som tilhører andre.

Over og ut, for denne gang, men kommer tilbake med nye innlegg fra min kule kjedelige verden.

Skriv et svar